<?xml version="1.0" encoding="UTF-8" ?><rdf:RDF xmlns:rdf="http://www.w3.org/1999/02/22-rdf-syntax-ns#" xmlns="http://purl.org/rss/1.0/"><channel rdf:about="http://klimaviljen.no/rss_feed.php"><title>Klimaviljen</title><link>http://klimaviljen.no</link><description>Klimaviljen</description><items><rdf:Seq><rdf:li rdf:resource="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=96" /><rdf:li rdf:resource="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=95" /><rdf:li rdf:resource="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=93" /><rdf:li rdf:resource="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=92" /><rdf:li rdf:resource="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=91" /><rdf:li rdf:resource="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=87" /><rdf:li rdf:resource="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=85" /><rdf:li rdf:resource="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=84" /><rdf:li rdf:resource="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=70" /><rdf:li rdf:resource="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=80" /><rdf:li rdf:resource="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=61" /><rdf:li rdf:resource="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=56" /><rdf:li rdf:resource="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=54" /><rdf:li rdf:resource="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=64" /><rdf:li rdf:resource="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=57" /></rdf:Seq></items></channel><item rdf:about="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=96"><link>http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=96</link><title>Norges mest miljøvennlige skole?</title><description>&lt;p&gt;Energilaboratorium hvor elevene selv kan se hvor mye og hva slags energi skolen bruker, jordvoll som skjermer for vinden og varmegjenvinning. Det er bare noen av elementene som faller p&amp;aring; plass under rehabilitering av Otta videreg&amp;aring;ende skole.&lt;/p&gt;</description></item><item rdf:about="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=95"><link>http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=95</link><title>Energispareprosjekter 25. mai</title><description>&lt;p&gt;Her finner du presentasjoner fra fellesm&amp;oslash;tet for Energispareprosjekter p&amp;aring; Gardermoen 25. mai&lt;/p&gt;</description></item><item rdf:about="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=93"><link>http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=93</link><title>Tomater og passivhus på Sunndalsøra?</title><description>&lt;p&gt;Tomatdyrking, passivhus, solenergi og fortetting. I Sunndal har politikerne vedtatt landets mest ambisi&amp;oslash;se planer for sitt kommunesentrum p&amp;aring; klimaets vegne.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;</description></item><item rdf:about="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=92"><link>http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=92</link><title>Lanserer grønn rente</title><description>&lt;p&gt;Kommunalbanken lanserer gr&amp;oslash;nn pt-rente som den f&amp;oslash;rste finansinstitusjonen i Norge. Den vil ligge 0,10 % lavere enn den ordin&amp;aelig;re pt-renten i banken, og etableres for &amp;aring; bidra til gjennomf&amp;oslash;ring av klima- og milj&amp;oslash;relaterte prosjekter i kommunene.&lt;/p&gt;</description></item><item rdf:about="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=91"><link>http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=91</link><title>Bli med på et energispareprosjekt</title><description>&lt;p&gt;Norske kommuner kan spare minst 20-30 prosent i energiutgiftene i sine bygninger. N&amp;aring; kommer tilbudet som garanterer innsparingen.&lt;/p&gt;</description></item><item rdf:about="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=87"><link>http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=87</link><title>Utålmodig Navarsete vil ha resultater</title><description>&lt;p&gt;- Deling av kunnskap er avgj&amp;oslash;rende. Jeg er ut&amp;aring;lmodig og venter resultater. Det er viktig at vi greier &amp;aring; f&amp;aring; ut kunnskap, b&amp;aring;de til inspirasjon og som en slags &amp;rdquo;kokebokkunnskap&amp;rdquo;, med oppskrifter for kommunene, sa kommunalminister Liv Signe Navarsete under konferanses &quot;Klimaarbeid fra plan til praksis&quot;.&lt;/p&gt;</description></item><item rdf:about="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=85"><link>http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=85</link><title>Kommuner tar miljøkrafttak</title><description>&lt;p&gt;Tingvoll er landbrukskommunen som aldri har v&amp;aelig;rt redd for store planer, eller &amp;aring; gjennomf&amp;oslash;re dem. Sunndal er industrikommunen som har v&amp;aelig;rt sett p&amp;aring; som skitten, men faktum er at de begge er mer enn gjennomsnittlig opptatt av milj&amp;oslash;.&lt;/p&gt;</description></item><item rdf:about="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=84"><link>http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=84</link><title>Sparer man ikke betaler man ikke</title><description>&lt;p&gt;S&amp;aring; enkel er tankem&amp;aring;ten bak EPC, Energy Performance Contracting eller energisparekontrakter, som er det norske navnet. Men selv om denne EN&amp;Oslash;K-metoden brukes i mye i b&amp;aring;de EU og USA, er den enn&amp;aring;&amp;nbsp; ukjent i Norge.&lt;/p&gt;</description></item><item rdf:about="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=70"><link>http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=70</link><title>Støtter klimaprosjekter over hele landet</title><description>&lt;p&gt;Transnova st&amp;oslash;tter 31 prosjekter 60 millioner kroner for &amp;aring; teste alternative drivstoff i transportsektoren. Prosjekter innen b&amp;aring;de biodrivstoff, hydrogen til transport og bruk av elektrisitet har f&amp;aring;tt tildelinger.Transnova har 150 millioner kroner til utdeling i en tre&amp;aring;rsperiode.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Transnova st&amp;oslash;tter flere forstudier som g&amp;aring;r p&amp;aring; utnytting av matavfall og kloakkslam til biogass til bruk p&amp;aring; busser og andre tunge kj&amp;oslash;ret&amp;oslash;y. Studier vil bli gjennomf&amp;oslash;rt b&amp;aring;de i Oslo, Bergen, Trondheim, Vestfold og Telemark. Fredrikstad Biogass, Lyse Neo og AGA er noen av akt&amp;oslash;rene som f&amp;aring;r st&amp;oslash;tte til etablering av fyllestasjoner for biogass. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Biol f&amp;aring;r st&amp;oslash;tte for etablering av fyllestasjoner for biodiesel. Det er ogs&amp;aring; gitt st&amp;oslash;tte til to prosjekter i Arendal (Nettbuss S&amp;oslash;r) og Trondheim (kommune) som g&amp;aring;r p&amp;aring; tilpassing av kj&amp;oslash;ret&amp;oslash;y for &amp;aring; kunne g&amp;aring; p&amp;aring; biodrivstoff i stedet for fossilt drivstoff. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;strong&gt;Pilotprosjekter innen hydrogen &lt;/strong&gt;&lt;br /&gt;Transnova har ogs&amp;aring; valgt &amp;aring; st&amp;oslash;tte flere pilotprosjekter som tar i bruk hydrogen til transport. Prosjektene omfatter blant annet utpr&amp;oslash;ving p&amp;aring; busser i Oslo og Akershus, passasjerfergen p&amp;aring; V&amp;aring;gen i Bergen og en kj&amp;oslash;ret&amp;oslash;yfl&amp;aring;te i Oslo-omr&amp;aring;det. Satsingene p&amp;aring; hydrogen inkluderer i tillegg fyllestasjoner for hydrogen i Oslo og p&amp;aring; Lillestr&amp;oslash;m. Transnova st&amp;oslash;tter ogs&amp;aring; videref&amp;oslash;ring av HYNOR som koordinerer hydrogensatsingen i Norge. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;strong&gt;Elektrisitet &lt;/strong&gt;&lt;br /&gt;Elektrisitet er et godt alternativ til fossilt drivstoff, men det er fortsatt behov for utpr&amp;oslash;ving og funksjonalitet. Noen av dem som har f&amp;aring;tt penger er derfor prosjekter for &amp;aring; forbedre batteriteknologi b&amp;aring;de hos Think og Elbil Norge (Buddy). Man har ogs&amp;aring; valgt &amp;aring; st&amp;oslash;tte utbygging og utpr&amp;oslash;ving av hurtiglading, - et ladesystem som gj&amp;oslash;r det mulig &amp;aring; lade et el-kj&amp;oslash;ret&amp;oslash;y p&amp;aring; under &amp;eacute;n time. I tillegg skal det jobbes med &amp;aring; f&amp;aring; til st&amp;oslash;rre utbredelse og bruk av el-kj&amp;oslash;ret&amp;oslash;y i kommuner og andre store &quot;fl&amp;aring;teeiere&quot;. Transnova har ogs&amp;aring; i denne omgangen funnet plass til to prosjekter med el-motorer i b&amp;aring;ter.&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;I alt er det tildelt 50 millioner kroner til etablering av ladestasjoner til elbiler i Norge. Per i dag har Transnova gitt tilsagn til 1570 ladepunkter. Det finnes i dag omkring 2000 elbiler i Norge. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Nye muligheter for &amp;aring; s&amp;oslash;ke prosjektst&amp;oslash;tte hos Transnova kommer v&amp;aring;ren 2010.&lt;/p&gt;</description></item><item rdf:about="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=80"><link>http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=80</link><title>Enova etterspør fjernvarmekapasitet</title><description>&lt;p&gt;Olje- og energidepartementet og Enova vil stimulere til utbygging av fjernvarme og introduserer et program som st&amp;oslash;tter akt&amp;oslash;rer som vil bygge ut infrastruktur for fjernvarme i Norge. Infrastruktur for fjernkj&amp;oslash;ling i tilknytning til fjernvarme kan ogs&amp;aring; motta kompensasjon.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Dette gjennomf&amp;oslash;res som en anbudsordning for kj&amp;oslash;p av tjenester av allmenn &amp;oslash;konomisk interesse. Anbudskonkurransen inneb&amp;aelig;rer at Enova ettersp&amp;oslash;r &amp;oslash;kt fjernvarmekapasitet generelt, uavhengig av beliggenhet i Norge.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Infrastruktur for fjernvarme omfatter overf&amp;oslash;rings- og distribusjonsanlegg frem til m&amp;aring;lepunkt for uttak av fjernvarme og -kj&amp;oslash;ling, inklusive eventuelle varmevekslere, stikkledninger og kundesentraler.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Se www.&lt;a href=&quot;http://www.enova.no&quot; target=&quot;_blank&quot;&gt;enova.no&lt;/a&gt;. Med leveringskapasitet menes anleggets kapasitet for levering av fjernvarme og -kj&amp;oslash;ling til sluttbruker i henhold til angitt utstrekning og leveringsomr&amp;aring;de, dvs. anleggets tekniske leveringskapasitet (GWh/&amp;aring;r) basert p&amp;aring; effekt og brukstid. Mer informasjon finnes i kvalifikasjonsgrunnlaget.&lt;/p&gt;</description></item><item rdf:about="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=61"><link>http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=61</link><title>Krever at kommunene skal være&quot;klimalokomotiv&quot;</title><description>&lt;p&gt;- Kommunene m&amp;aring; bygge mer energieffektive bygg og kutte energiforbruket i eksisterende bygg. De m&amp;aring; satse p&amp;aring; gr&amp;oslash;nnere transport, innkj&amp;oslash;p og forbruk.&lt;/p&gt;</description></item><item rdf:about="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=56"><link>http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=56</link><title>Kommunene bak halvparten av landbaserte utslipp</title><description>&lt;p&gt;Kommunerelaterte klimagassutslipp er i 2007 summert opp til om lag 21 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette er om lag halvparten av de landbaserte utslippene i Norge.&lt;/p&gt;</description></item><item rdf:about="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=54"><link>http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=54</link><title>Re satser for fullt</title><description>&lt;p&gt;Re f&amp;aring;r tilf&amp;oslash;rt en halv millioner kroner og tung faglig bistand for &amp;aring; bli en enda mer klima- og milj&amp;oslash;vennlig kommune&lt;/p&gt;</description></item><item rdf:about="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=64"><link>http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=64</link><title>Transnova vil gi mer til ladestasjoner</title><description>&lt;p&gt;Til n&amp;aring; har Transnova gitt st&amp;oslash;tte til oppretting av hele 900 ladepunkter for elbiler i Norge, men etterlyser flere s&amp;oslash;kere.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;ndash; Vi har hatt en voldsom p&amp;aring;gang fra s&amp;oslash;kere, og er veldig forn&amp;oslash;yd, sier prosjektkoordinator i Transnova, Eva Solvi.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;ndash; Til tross for at vi har gitt tilsagn til rundt 900 ladepunkter har vi bare brukt opp halve potten, s&amp;aring; vi &amp;oslash;nsker oss mange flere s&amp;oslash;kere!&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Transnova ble etablert for &amp;aring; redusere CO2-utslipp i transportsektoren i Norge, og arbeider i f&amp;oslash;rste omgang med &amp;aring; forbedre tilgangen til ladepunkter for el-biler. De som vil opprette nye ladepunkter kan f&amp;aring; et tilskudd p&amp;aring; inntil 30&amp;nbsp;000 kroner per ladepunkt, en sum som ofte dekker hele utbyggingen.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mange muligheter&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&amp;ndash; B&amp;aring;de private og offentlige virksomheter kan s&amp;oslash;ke om midler. Borettslag, boligselskap og sameier kan ogs&amp;aring; s&amp;oslash;ke, forutsatt at de har flere enn 5 boliger. Her er det med andre ord mange muligheter for de som vil opprette ett eller flere ladepunkter, men parkeringsplassen med ladepunktet m&amp;aring; v&amp;aelig;re forbeholdt el-biler, forklarer Solvi.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Transnova oppfordrer ogs&amp;aring; arbeidsgivere til &amp;aring; s&amp;oslash;ke om st&amp;oslash;tte til ladepunkt for sine ansatte og kunder.&lt;/p&gt;</description></item><item rdf:about="http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=57"><link>http://klimaviljen.no/?page=&amp;aid=57</link><title>Miljøarbeidet som en del av HMS</title><description>&lt;p&gt;Nedre Eiker kommune har utviklet en modell hvor ikke bare arbeidsmilj&amp;oslash;, men ogs&amp;aring; virksomhetenes p&amp;aring;virkning av det ytre milj&amp;oslash;et, inng&amp;aring;r i HMS-arbeidet. Kommunen har v&amp;aelig;rt en pilot innen &lt;a href=&quot;http://www.livskraftigekommuner.no/frontpage.aspx?m=42&quot; target=&quot;_blank&quot;&gt;Livskraftige kommuner&lt;/a&gt;siden 2006, og gjennom nettverksarbeidet har id&amp;eacute;er, metode og kunnskap spredt seg videre.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det var bred politisk og administrativ enighet om &amp;aring; integrere milj&amp;oslash;- og klimasp&amp;oslash;rsm&amp;aring;l i HMS-arbeidet i Nedre Eiker, og det ble be- stemt at alle kommunens virksomheter skulle milj&amp;oslash;sertifiseres.&lt;br /&gt;N&amp;aring; oppfordres flere kommuner til &amp;aring; bruke modellen Nedre Eiker har utviklet.&lt;/p&gt;</description></item></rdf:RDF>
